Jeg savner henne hver dag, og tenker mye og ofte på henne. Hadde så inderlig ønsket at hun hadde vært iblant oss fremdeles.
I kveld var vi på kirkegården og tente lys. Jeg har hvert år siden vi mistet henne tent lys om kvelden den 18., som har brent om natten da hun sovnet inn. I morgen setter vi ned blomster på graven hennes.
Ingen er med oss for alltid,
tiden forsvinner så fort.
Men minnene får vi beholde,
til lindring når savnet er stort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar